Denne boken handler om kenjutsu og kampsport generelt, og ble skrevet i 1645, sånn cirka, av sverdmannen Miyamoto Musashi. Mange ulike oversettelser har dukket opp gjennom tidene, og boken har nådd ut til et langt større publikum enn bare de som driver med kampsport. Blant annet har forretningsledere funnet bokens temaer om å utnytte fordeler og ikke minst diskusjoner om konflikter generelt nyttig for sitt arbeid. Niten Ichi-ryū, som lærer bort sverdkamp i stil med denne forfatterens teknikker, benytter boken som en håndbok for teknikker og filosofi.
Boken kjennetegnes av en striks, direkte og styrende tone, ført i pennen av Musashi:
- Man finner blant annet gjentatte ganger at han henviser til at tekniske finurligheter er overflødige. Han mente bestemt at ved å bekymre seg om slike detaljer vil man bare flytte fokuser fra målet, som er å slå ned sin motstander.
- I tillegg poengterer han gang på gang at kunnskapen i boken vil være viktig for alle kamper, uavhengig av kampens størrelse – enten det er en duell mellom to personer eller et kjempestort slag.
- Mange av beskrivelsene av teknikker følges av en understreking av viktigheten av å prøve prinsippene ut i praksis, og ikke bare lære seg teorien ved å lese om prinsippene.
Som en mester over to sverd beskriver og fremhever «nitōjutsu», som kort fortalt betyr to-sverds teknikk, med sverdene katana og wakizashi. Dette står i motsetning til den tradisjonelle to-håndsmetoden på katanasverd. Denne teknikken nevnes først og fremst i avsnitt om å slåss mot mange motstandere. Da Musashi ikke nevner seg selv slåss med to sverd samtidig, anser man at han kanskje mener dette mer som at man må lære seg å bruke begge hender til å svinge sverdene med. Det viktigste i denne læren er dog å trene med to sverd samtidig, for å simultant bygge opp styrken og evnen til å bruke to sverd på én gang.